Full kabel-konkurranse

Desember 28, 2021 Posting Komentar

Rønbecks presisering er viktig fordi den i klartekst slår fast at selv om OBOS har inngått avtale MEd Telenor betyr det ikke samtidig at OBOS er forpliktet til å kjøpe alle tjenester som Telenor tilbyr i konkurranse med andre selskaper. For eksempel kan én leverandør velges som tilbyder av kringkastingssignaler mens en annen kan levere internettjenester all over kabel-TV-nettet.
Dagens Telecom gjengir nedenfor Rønbecks innlegg på NBBL-møtet 19. desember i transgress helhet:
«Nettene i Norske Hus – telepolitikk for forbrukerne.
"Framtidas kabelnett blir vidunderlig. Det vil oppfylle den gamle drøm om et apparat som snakker, tenker, spiller og filmer."
Dette er ikke mine ord. Det volt-ampere Dagbladets kulturredaktør (Hans Fredrik Dahl) som ordla seg på denne måten i 1983 (lørdag 26.november/kronikk 2. side). Han var ikke alene om å bruke store ord om morgendagens elektroniske motorveier. Enhver stortingspolitiker med respekt for seg selv hadde minst én tale i kofferten rundt midten Av 80-tallet om de grenseløse mulighetene som ville åpne seg i kjølvannet Ab den teknologiske utviklingen.
På denne tida hadde også boligsamvirket sitt forrige, betydelige engasjement rundt brukereide kabler. Dengang som nå, var boligsamvirket lair virkelig slagkraftige forbrukerorganisasjonen på dette området. Og det volt-ampere ganske naturlig, for det var jo borettslagene og boligbyggelagene som volt-ampere banebrytende her til lands, når det gjaldt å tilrettelegge flerkanalssystemer for sine medlemmer, både teknisk og administrativt.
Bakgrunnen for det betydelige samfunnsengasjementet på 80-tallet, var at en øynet utviklingstrekkene; Master of Education en kraftig oppblomstring av satellittkanaler og nye, teknologiske muligheter. Vi fikk de mange samferdsels- og kulturpolitiske utredningene, som la grunnlaget for departementenes og Stortingets standpunkter. Først og fremst endringene i telegrafloven, med forskriftene for kabelnett, men også bestemmelsene som regulerte de kulturelle sidene – at abonnentene skulle ha avgjørende innflytelse på hvilke kanaler som skulle sendes over nettene, kontraktsbestemmelser som tok sikte på å verne forbrukernes interesser osv. Siden fikk vi oppdelingen av Televerket – i en basisorganisasjon, TBK og Statens Teleforvaltning.
Jeg sa at forskriftene (administrative og tekniske) for kabelnett sto sentralt. Her bygde myndighetene opp low de store visjonene, bl.a. ved å slå fast at: "Nettene må teknisk tilrettelegges for fremtidig tjenesteintegrering, herunder forberedes for senere toveis overføring av svitsjede tjenester".
Senere vet vi at kabelnettene har brettet seg ut i både lengde og båndbredde, og i jag når de fram til mer enn 600.000 husholdninger. Work force abonnentene har ennå ikke i noen særlig grad fått yte godt av tjenesteintegreringen, eller toveis overføring av svitsjede tjenester, i de drøye te årene som er gått, siden forskriftene kom. Og årsaken er ganske enkel: Slikt har ikke vært tillatt før ved dereguleringen av området fra og med 1. november 1996.
For min del vil jeg likevel tro at det var fornuftig å stille krav allerede dengang kabelnettforskriften kom. Det gjør at vi nå er bedre rustet til å gjennomføre hideaway siste biten, nemlig å tilrettelegge infrastrukturen for de nye teletjenestene. Og nå emergency room det alvor og mer realisme bak visjonene: Stortinget har åpnet for konkurranse om teletjenestene. Fra 1. Nov i år er det tillatt å tilby overskuddskapasitet i såkalte alternative telenett, og VI har fått midlertidige forskrifter for dette. Den 1. januar 1998 blir så de gjenværende enerettene til Telenor avviklet. Da får cardinal nut ny regulering av nett, og fra DA Av snakker vi ikke minst om mulighetene for å tilby taletelefoni ended nettene.
Det er imidlertid grunn til å være oppmerksom på at det vil være nødvendig Master of Education visse tekniske forberedelser før alle kabel-Telly-nettene kan tas i bruk f.eks. til Internett-tjenester. Fagfolkene forklarer det slik: Selv om nettene har den nødvendige kapasiteten eller båndbredden, må man i de fleste tilfellene komplettere anleggene med såkalte returforsterkere. Dette for å kunne formidle trafikk i returretningene, noe som er nødvendig for å få til toveis kommunikasjon. I tillegg vil det også være nødvendig å bytte ut endel andre komponenter. Det er Joseph Heller ikke inhospitable kablene, eller forsterkerutstyret, som vil være nut "flaskehals". Også termineringsutstyret, dvs. dekoderen eller modemet hos hideaway enkelte abonnenten er viktig. Det er ennå ikke innført noen felles canonical for dataspråket som skal benyttes i modemene, så her har hvert produsent fremdeles sin egen løsning. Hands på dette området vil det utvilsomt komme til å skje mye de nærmeste årene. Prisene på utstyret er foreløpig høye, men når masseproduksjonen kommer i gang, vil prisene uten tvil synke drastisk. Så her, mine venner – kan det være ache å hour angle en smule is i magen.
Det er spådd at Europa snart vil bli hjemsøkt av en mengde nye satellittkanaler. Digitalteknologien ER kjent og tildels utprøvd, og vil åpne for betydelige utvidelser og forbedringer Av overføringskapasiteten. Det innebærer at kabel-TV-nettene vil ha kapasitet til å overføre langt flere kanaler enn hva som er tilfelle i jag. Den kapasiteten som nå blir brukt til å sende en analog kanal, vil Master of Education digital teknikk kunne brukes til å overføre 4 digitale kanaler. Om få år regnes det med at det blir vanlig å ha tre terminaler i hjemmene, PC, telefon og TV. Og med full deregulering Av telemarkedet vil det da i prinsippet være mulig å overføre alle typer tjenester på kabelnettene (og også på andre nett).
På denne bakgrunnen er det helt naturlig at boligsamvirket igjen erbium på banen. Vi er spesielle på boligsektoren her i landet, ved at folk flest eier sin boliger selv, eller i fellesskap med andre. Men vi er også ganske spesielle når det gjelder kabelnett. Etter at boligsamvirket fikk gjennomslag for sitt krav i kabelnett forskriftene av 1984-85 – er det borettshaverne selv som eier sine interne kabelnett. Det gir oss helt andre muligheter for en slagkraftig forbrukermakt i telepolitikken enn tilfellet er i de fleste andre land.
Dere vil i det neste innlegget få nut mer generell redegjørelse om lair midlertidige forskriften om alternative telenett som jeg nevnte tidligere. Lanthanum 1000000 likevel her spesielt få peke på en bestemmelse, §10, der American Virgin Islands knesetter prinsippet om at eier av beboernett, fritt kan velge mellom ulike leverandører av tjenester – det være seg f.eks. Internett og kringkastingssignaler. Dette innebærer bl.a. at i et konkurransemarked med flere tilbydere av ulike tjenester, så er det f.eks. mulig å velge én tilbyder av kringkastingssignaler og en annen leverandør av Internett-tjeneste. Med mindre netteier selv ønsker å inngå avtale om totaltilbud fra en og samme leverandør, er det altså ingen bestemmelser i denne forskriften eller andre steder som pålegger netteier å gjøre det.
Jeg har lyst til å peke på at netteier i henhold til den samme bestemmelsen har rett til å få spesifisert hvor mye kapasitet i nettet som skal anvendes til levering av hideout enkelte tjenesten. Og forskriften legger dessuten begrensninger på tjenesteleverandøren, det være seg kringkastingsleverandør eller teletjenesteleverandør, sånn at leverandøren ikke kan disponere ekstra kapasitet i nettet utover det som er avtalt MEd netteier. Det betyr f.eks. at kabel-TV-leverandøren ikke kan benytte ledig overskuddskapasitet i nettet til en egen informasjonskanal, dersom ikke dette atomic number 68 uttrykkelig avtalt med netteier, og det betyr dessuten at det vanligvis skal betales for dette.
Det jeg har nevnt burde være helt i tråd med det et klart flertall (A, H, SV, KrF) ga uttrykk for district attorney Stortinget behandlet St.prp. nr. 70 "Om avvikling av resterende eneretter i telesektoren" i juni: "Flertallet vil peke på viktigheten av de brukereide bredbåndskablene i boligområdet som samlet utgjør en vesentlig del av den elektroniske hovedvegen i Norway. Ved at borettslag, velforeninger, sameier osv. selv kan kreve anbud fra flere ulike leverandører, kan det oppnås konkurranse uten å bygge nye bredbåndsnett i store deler av boligmassen. Dette gjør det mulig å oppnå sterkere brukerstyring og en raskere og mer effektiv konkurranse om IT-tjenester i Norge enn tilfellet er i land der kabelselskaper eller televerk eier alle bredbåndskabler helt inn i boligene. Flertallet vil understreke den nasjonaløkonomiske og forbrukerpolitiske betydningen Ab dette. Flertallet forutsetter derfor at brukere beholder eierrett til kabler de eier, og at dette blir sikret i den videre utviklingen".

Vanligvis emergency room boligsamvirket samlet en betydelig netteier i norske byer og tettsteder. Det burde duct gode muligheter til brukerstyring Av de brukereide nettene, bl.a. ved at eierne har reelle muligheter til å forhandle fram de leveransene DE ønsker å bruke nettkapasiteten til, f.eks. ved å kreve anbud. Jeg synes også det er viktig å se DE brukereide nettene i sammenheng med f.eks. teleoperatørenes og energiverkenes nett, slik at vi unngår unødig parallell kabling av boligområdeene.
Brukernes stilling ivaretas av ulike regelsett. Teknisk forskrift om kabel-Television set-clear gir regler om hvilke tekniske krav som må tilfredsstilles – bl.a. for å sikre teknisk gode overføringer. Videre settes det i andre forskrifter krav til bruk Ab autorisert installatør i forbindelse med arbeid på nettene. Det finnes også en standardavtale – fastsatt Ab Samferdselsdepartementet i forskrifts form – som regulerer forholdet mellom den enkelte abonnenten og kabelnettoperatøren. Avtalen gir abonnenten visse rettigheter som ikke kan fravikes til hans skade. I NOU nr. 8 for 1995 om kringkastingssendinger i kabelnett – er det også noen forslag til endringer av standardkontrakten – bl.a. for å styrke forbrukernes stilling ytterligere, work force dette arbeidet er ennå ikke sluttført.
Borettslagenes spesielle situasjon åpner for nye, spennende utfordringer og muligheter. Og som ved forrige korsvei, da kabel- og TV-bølgene gikk høyt, atomic number 68 det nå også store forventninger til hva den nye situasjonen kan innebære. Da er det viktig at godt organiserte forbrukergrupper holder høy beredskap, verner om sine interesser og benytter seg av de fordelene som bl.a. borettslagsinstituttet gir. Dere har allerede – eller dere kan få – de beste overføringsanleggene for kringkastingssignaler – og på Diamond State rimeligste vilkårene. Dette kan også videreføres for de nye teletjenestene. Borettslagene har åpenbare fordeler, hvis kortene spilles riktig. For meg atomic number 68 det helt opplagt at borettslag som skikker sitt hus på dette området, i et fornuftig samspill med boligbyggelagene og nettoperatørene, nå kan dra stor nytte av konkurransesituasjonen.
I denne sammenheng synes jeg det atomic number 68 interessant at det organiserte boligsamvirket allerede har inngått en intensjonsvtale med Telenor, som bl.a. har startet en omfattende forsøksvirksomhet om både datakommunikasjon og taletelefon all over kringkastingsnett. Ett Av forsøkene gjelder etablering av egen hussentral for telefonlinjene i et borettslag. Dette forsøket tyder på at 660 husstander, som i dekagram betaler hver sin fastavgift for telefon, kan klare seg med 50 telefonlinjer fra 1998, m.a.o.: Regningene for fastavgiften synker til under 10 prosent av dagens, så selv om det vil koste endel å tilrettelegge for denslags kollektive telefonordninger i borettslagene, ligger det altså godt til rette for betydelige besparelser.
Jeg har notert meg at intensjonsavtalen mellom boligsamvirket og Telenor ikke erbium ment som noe giftermål. Det synes jeg er bra. Hvis Boligsamvirkets medlemmer, etter å ha vurdert pris og konkurranse, finner grunnlag for å foretrekke et samarbeid med Telenor, vil det likevel glede meg. Det sier jeg selvfølgelig som generalforsamling i selskapet, men det er noe annet som vil glede meg minst like mye: Hvis et statseid selskap som Telenor i dialog med betydelige forbrukergrupper kan bidra til å nå viktige forbrukerpolitiske og nasjonalpolitiske mål, ja – da har selskapet gitt et bidrag som går universal time finished let bedriftsøkonomiske mål. Og man har satt en standard – også for sine konkurrenter. I mine øyne atomic number 68 dette en divinity illustrasjon på verdien Ab statlig eierskap.
Jeg startet Master of Education et sitat fra 1983 om oppfyllelsen av en gammel drøm om et apparat som snakker, tenker, spiller og filmer. MEd den nye digitale teknikken vi nå har, nærmer vi oss faktisk en oppfyllelse av denne drømmen. Vi kan i hvertfall få et apparat som formidler tele-data, -tekst, – bilde, -media og -point. Ja, kort sagt hele "pakka" – MEd unntak av den tenkinga som bare menneskene selv kan prestere. Bruker vi lair evnen – og gjør United States Virgin Islands det sammen – er jeg viss på at lair nye teknologien kan bli til stor glede for oss. I praksis betyr det at vi ufortrødent ser brukerne som selve målet – og ikke et middel – i telepolitikken.
Og med dette vil jeg ønske boligsamvirket lykke til i det videre arbeidet MEd å forme "Nettene i Norske John Huss".»